Han omtales som det norske sprangtalentet, men han synes det er vanskelig å helt akseptere den definisjonen. Kanskje ordet "talent" føles ukjent når du vet hva som faktisk kreves for å nå målene dine. Med imponerende resultater i Jumping World Cup, Nations Cup, og 5* Grand Prix klasser har Pål, gjennom hardt arbeid og brennende fokus skaffet seg erfaringer som han nå benytter i sin egen forretning i Norge. Om vi ser fremover, er vi overbevist om at nye og gode resultater venter for teamrytteren vår, Pål Flam!

Om Pål Flam

• Alder: 28 (født 24. mai 1995)

• Bor i: Oslo i Norge 🇧🇻

• Arbeider som: Sprangrytter

• Instagram: @paalflammen
  
  

Når vi kontakter Pål for et intervju er han midt i forberedelsene til stevnesesongen i Spania, med avgang om bare et par dager. Planen er å være borte i seks uker. I tillegg til logistikk, inkluderer Påls egne forberedelser også det han kaller sin mentale sjekkliste.
 

– Jeg forbereder meg til konkurranser ved å visualisere. Jeg visualiserer hvordan det føles å ri på banen, hvilken rytme jeg har, hvordan det føles å konkurrere. Jeg gjør det mens jeg kjører eller bare sitter på sofaen hjemme. Jeg synes faktisk det er avslappende – å ha en mental sjekkliste som jeg går gjennom om og om igjen. Det gjør at jeg føler meg mentalt klar når jeg rir inn på banen. Jeg tror hjernen min er veldig systematisk når det gjelder ridning. For hestene prøver jeg å endre så lite som mulig før en konkurranse. Selvfølgelig vil du at de skal hoppe høyere hindre hvis du skal til en World Cup-konkurranse, for eksempel. Men før mindre konkurranser hopper jeg vanligvis hindrene på banen, for å sjekke at avstandene er riktige – og at jeg har riktig rytme. I løpet av sesongen hopper jeg en bane omtrent en til to ganger per uke.
 

Når Pål beskriver seg selv er det hovedsakelig to ting som skiller seg ut: Organisasjon er nøkkelen når det kommer til hestene, og en noe mer uorganisert livsstil utenfor stallen. Heldigvis har han noen som hjelper ham med strukturen i hverdagen. Kjæresten, nå forloveden, Anette Ringnes, som han bor sammen med i Oslo. 

– Jeg synes det er vanskelig å beskrive meg selv, men har fått litt hjelp fra Anette. Hun beskriver meg som ambisiøs, godhjertet, ansvarlig, morsom, engasjert og arbeidsom. Det er skikkelig fine ord! Men jeg vil også legge til at jeg kan oppfattes som noe åndsfraværende, haha. Det hender at jeg glemmer ting noen ganger. For eksempel, klokken og telefonen min forsvinner på mystisk vis nesten hver dag, garderoben min ser ut som et bombenedslag, er du med? Heldigvis får jeg hjelp av Anette. Vi er et godt team. Jeg tror også at jeg kan virke åndsfraværende fordi jeg konstant tenker på hestene og hva jeg kan gjøre for å forbedre ridningen min. Men når det gjelder hestene er jeg veldig strukturert.

Hvordan ser en typisk dag ut for deg?

• Jeg våkner rundt 7:00, setter meg i bilen rundt 7:45 og kjører til stallen. Når jeg kommer, sjekker jeg om alt er ok i stallen og med hestene. Jeg får også hjelp av noen meget erfarne hestepassere som har alt under kontroll.
  
  

• Etter det begynner jeg å ri mellom fem og ni hester. Noen dager rir jeg også i konkurranser.
  
  

• Etter stallen, prøver jeg å bruke litt tid på å gjøre andre ting slik at det ikke handler om hestene 24/7. Siden jeg vokste opp på landet, setter jeg pris på å bo i Oslo og bare kunne ta på vanlige klær og gå ut for å spise på en restaurant.

Det blir tydelig under intervjuet at Pål tidlig var interessert i sport. Men at hester og sprangridning skulle bli hovedfokuset hans? Ikke så opplagt. I barndommen var Pål en fremgangsrik langdistanseløper og brukte mye tid på både fotball og håndball. Til slutt var det oppveksten på en gård med hester (og en del ponnier) som gjorde at han begynte å tenke annerledes. Da han var 14 år gammel tok han avgjørelsen om å gi alt for sprangridningen.

”Jeg vil vinne fordi jeg er den beste rytteren – det er målet mitt.”

– Pål Flam

– Siden jeg vokste opp på en gård med hester, var hestene en naturlig del av livet mitt. Jeg tror det var viktig for foreldrene mine. Det var tider da jeg ikke hadde spesielt lyst til å bruke tid i stallen i stedet for å spille fotball – men jeg måtte bruke tid på å lære å ta meg av hestene. Av økonomiske grunner kjøpte foreldrene mine en ponni til meg for å konkurrere og trene, og med tiden var det flere ponnier. Jeg husker at det alltid var to ponnier som ble longert samtidig, og så hoppet jeg på og red. I helgene kunne vi reise til stevner med fem til sju ponnier. Jeg husker at jeg tok avgjørelsen da jeg var omtrent 14 år gammel om å gi alt for ridningen. Da jeg tok den avgjørelsen sluttet jeg med noen av de andre idrettene. Det var der karrieren min begynte.

Da han var 18, begynte Pål å ri Larkin. En hest han beskriver som ganske vanskelig og meget spesiell – men med et enormt potensiale. Til tross for de imponerende posisjonene i både World Cup og Nations Cup, ser Pål tilbake på den tiden med noe selvkritikk når det gjelder hans egen prestasjon i salen. En frustrasjon som har blitt drivkraften hans i sporten: Å bli en så god rytter som mulig. 

– Fra begynnelsen av skulle han egentlig være en dressurhest. Han hadde en dårlig galopp og var forferdelig å ri. Men han var meget intelligent og hadde en vanvittig rekkevidde – han kunne hoppe over hus. Han fikk meg til de store stevnene som 20-åring, men hvis jeg skal være ærlig, følte jeg at jeg ikke var helt der i ridningen min. Jeg var ikke god nok, og det irriterte meg veldig. Jeg kunne gjøre feil som hesten ikke fortjente, og drømmen min var å ri så godt som mulig – ikke å ri i World Cup.

I 2018, flyttet Pål til Nederland der han bodde i det han beskriver som "i hjertet av sporten" i fire år. Til tross for de fine hestene, konkurransene, og erfaringene hvor han lærte og så en god del av sporten – følte han fremdeles at noe manglet i ridningen hans. Han tok avgjørelsen om å flytte tilbake til Norge og begynne sin egen virksomhet. En avgjørelse som skulle bli litt av et "vendepunkt" i Påls karriere, og til slutt gjorde at brikkene falt på plass.  

– Jeg startet min egen virksomhet og kunne beholde de tingene jeg fant nyttige og sette til side de jeg ikke hadde behov for. Jeg følte at jeg kunne fokusere på de tingene jeg ønsket å bli bedre på. Da innså jeg at ridningen min ble bedre. Nå har jeg nådd et punkt hvor jeg kan ri inn på banen og ri godt. Det var avgjørende for meg å gå gjennom kunnskapen og alt jeg hadde lært, og gjøre det til mitt eget. Det var vendepunktet for meg.

”Det er spennende å begynne å samarbeide med Maya Delorez. Klærne jeg har prøvd er utrolig flotte og av høy kvalitet. Det er supert å arbeide med Maya Delorez siden jeg kan føle at hele teamet er kjempemotivert. De har ikke som mål å være nest best. Jeg er takknemlig for å kunne jobbe med et slikt team.”

– Pål Flam 

Pål har flere rollemodeller i sprangridning, men er spesielt inspirert av ryttere som skiller seg ut med god hestekunnskap.

– Det finnes så mange flinke ryttere, men det er noen som skiller seg ut, spesielt når det gjelder hestekunnskap og alt rundt det. De siste årene har jeg sett nøye på Julien Épaillard, Peder Fredricson og Henrik von Eckermann. Det inspirerer meg å se hvordan de får hesten til å hoppe, hvor hurtig de rir, og hvordan de samtidig holder hestene positive og oppmerksomme. Det er hele pakken som fascinerer meg.

Du virker som en person med et meget stort pågangsmot, hvordan har du håndtert motgang i karrieren?

– Jeg har aldri hatt noe mål om å bli nummer en på verdensrankingen – men jeg har alltid hatt et mål om å ri som nummer én i verden. Jeg tror det er sunt med tanke på at vi er involvert i en meget spesiell sport. Det er mye penger involvert, og det er vanskelig. Min motivasjon har alltid vært å bli en så god rytter som mulig, og jeg tror det er det som har hjulpet meg til å overleve de vanskeligere periodene. Ikke vær så resultatfokusert, men se heller på det som ‘hva kan jeg gjøre bedre’? Min egen ridning har alltid vært fokuset, hvordan jeg kan gjøre det så enkelt som mulig for hesten å hoppe en bane. Det har vært drivkraften min.

Siden Pål fant veien fremover med ridningen, har han begynt å visualisere et langsiktig mål i sporten.

– Det er faktisk bare i det siste at jeg har begynt å føle at jeg er der jeg bør være når det gjelder ridning. Jeg vil kunne oppnå konsekvente resultater i de største klassene og være blant verdenseliten. Jeg vil ikke vinne fordi jeg har den beste hesten, jeg vil vinne fordi jeg er den beste rytteren – det er målet mitt.

Hva er dine favorittprodukter fra MD-kolleksjonen? 

– Cargo- og Sport-ridebuksene uten tvil, de er mine absolutte favoritter. De er svært elegante og de beste jeg har prøvd så langt. Materialet og passformen er bare super.